lørdag 22. februar 2014

Etiketter

Skal man se hva man har i flaskene, er det greit med etiketter.

Jeg liker det enkelt.  Navnet på «bryggeriet», ølets navn, alkoholprosent og andre vitale mål, innholdsfortegnelse, og noen få setninger om brygget.

I LibreOffice kan jeg relativt enkelt (når jeg først har funnet ut hvordan) lage etiketter som blir like; akkurat så store (og så mange pr. ark) som jeg synes blir passe stort.  For meg er det seks pr. A4-ark, liggende; det gir en størrelse som passer på alle de ølflaskestørrelsene jeg bruker: Snitt (av og til), 0,33 liter (både «bjørnunger» og longneck) og halvliter.  Kasser, gjæringskar og sånt også.  Slik kan de f eks se ut:
Flasken i midten har fått en etikett (limt til seg selv) hengt rundt halsen så den enkelt går av, i tilfelle jeg finner på å sende den inn til en konkurranse.  Ellers ser du en 0,33L longneck til venstre og halvliter «Nøgne Ø»-type til høyre.

Etikettene skriver jeg ut (med sort-hvitt laserskriver, men du må gjerne være mer fænsi) på vanlige A4-ark (80g kopipapir) og kutter med en papirkutter.

Jeg har forsøkt meg med forskjellige måter å feste etikettene på, men etterhvert har jeg landet på limstift i to striper, en på hver ende av etiketten.  Da henger den såvidt godt nok fast, men jeg får den svært enkelt av med først litt riving og så litt varmt vann.  Mer liming, og den sitter bedre, men du trenger mer arbeid for å få den av.  Melk funker også bra, men sitter ganske godt og er litt mer sølete.

En eksempeletikett har jeg lastet opp på Google Disk sånn om du ønsker å bruke omtrent samme metode.  Fila virker fint i LibreOffice; den burde i teorien virke i Word også, men det har jeg ikke prøvd.  Du bør bytte ut fonten jeg har brukt med en du synes er fin (eller to, men ikke særlig flere), bytte ut tekstene, fylle i passende verdier her og der og i det hele tatt leke deg fram til et design som funker for deg.  Eller gjøre noe helt annet; dette er det som funker som meg.

fredag 10. januar 2014

«Designprinsippene» mine, med #18 som eksempel

Det er morsomt å lage egne oppskrifter.  Litt fordi man da kan eksperimentere, men mest (for meg) fordi man da kan si «denne har jeg laget» og virkelig mene det.

Så jeg har laget noen oppskrifter, og de gode av dem har jeg jo allerede delt her.

Men hvordan lager jeg så disse oppskriftene?

Vel, jeg har jo brygget noen øl fra andres oppskrifter før.  Og lest mange flere oppskrifter.  Du kan lese mange andre steder om hvordan man velger en passende blanding malt, hvilke humlesorter man kan bruke til hva, og hvilken gjær som passer til.  Det finnes egne bøker om alle disse temaene.  Jeg var innom min lokale bryggesjappe i dag, og de har til og med stående en egen bok om vann.

Men jeg har noen egne ting jeg gjør når jeg lager oppskrifter.  Du kan kalle dem mine designprinsipper, om du vil.  (Og de er mine, så om jeg bryter dem så har jeg jo lov til det.  Det er hjemmebrygging, dette; jeg har lov til det aller meste.  Når det gjelder oppskriftene, ihvertfall.)

Ihvertfall.  Min lokale bryggesjappe (som ikke er den nærmeste, men som er den nærmeste jeg synes virker) selger malt i hele kilogram, samt i løs vekt (til litt høyere pris) pr hektogram (og minst ti slike hektogram).  De selger humle i 100g-poser eller mye større, og så selger de gjær i småpakker av alle mulige varianter.  Eller ihvertfall mange.

Og jeg prøver å brygge 25 liter om gangen.

Så stort sett gjør jeg det slik:

Basemalt i hele kg.  Bruker jeg f eks Maris Otter Pale Malt, bruker jeg gjerne tre, fire eller fem kg.  Nærmeste hele kilo, liksom.  For mye?  Ta av en hel kilo.  For lite?  Prøv med en til.

Spesialmalt: Gjerne 1 kg tilsammen, gjerne i hele 100g.  300g av dette, 400g av hint, 200g av noe annet, og til slutt 100g av noe skikkelig viktig.  Men for all del, det kan godt også være 250g hver av fire ting.  Eller 2 kg tilsammen.

Og så bruker jeg en passende gjærtype, og når det passer bruker jeg tørrgjær.  Jeg er lat, og tørrgjær (ihvertfall Safale S-04 og US-05) funker som toget.

Og 100g humle, av én type.  Med unntak av ekstremhumlebomber hvor jeg bruker 400g (og så langt to typer, men det er en annen sak.)  Single hop som prinsipp, det er meg.

Hvorfor gjør jeg det slik?  Vel, jeg sparer litt på det.  Kanskje noen øre pr. flaske.  Som er helt meningsløst, for hjemmebrygget øl er billig om man ser på råvarene og dyrt om man ser på utstyr og arbeidsinnsats uansett.

Så…  Jeg vet ikke helt hvorfor.  Greia er litt at det er slik det blir enklest hos den butikken jeg bruker, og det er helt greie begrensninger å holde seg til.  Det blir litt som å komponere eller skrive: Begrensninger gir kreativiteten noe å utfolde seg innenfor, trygge rammer som gjør det lettere å gjøre valg underveis.  Og det er jo mine egne begrensninger; når jeg har en idé som går på tvers av dem, er det jo bare å kjøre på.

Men altså.  Mine regler.  Mine oppskrifter.  Og noen ganger blir det jo godt øl av det også.  Stort sett hver gang, faktisk.  Og da har jeg flere regler:

Når jeg skal prøve noe nytt med utgangspunkt i en oppskrift som det ble godt øl av, er det et prinsipp jeg har tatt med meg fra – av alle ting – drift og feilsøking av datasystemer:  Jeg endrer én ting om gangen.

Selvsagt i den grad det er mulig.  Og da skal vi over til batch #18, som jeg kjøpte inn til i dag, og som blir en amerikansk-ish Pale Ale mye som #12 og #14.

#12 og #14 brukte samme oppskrift, bare med bedre utbytte andre gangen.  #12 var en variant av #7 med en endret maltsammensetning (men samme humle, gjær og vann), og #7 var en kopi av en oppskrift jeg fant på nettet.

Så nå bruker jeg samme maltblanding, gjær og vann som på #12 og #14, men bytter humle.  Men jeg går fra en høy-alfa-humle på 10-12% til en humle fra New Zealand som bare har 6,7% alfasyrer, så jeg må nødvendigvis tilsette litt mer av den tidlig.

Så da går jeg inn i Beercalc, finner fram oppskriften på #12, lagrer en kopi, bytter ut humlen med Motueka, og så må jeg selvsagt justere på hva som slenges i når.

Jeg satser på 50g som skal koke lenge, 25g ved flame-out og 25g tørrhumling, tenker jeg.  Mot 11g da jeg brukte Amarillo på ca 12%.  Det blir omtrent like bittert.

Men jeg bruker fortsatt 100g.  Og (her er den store hemmeligheten med hjemmebrygging): Det blir nok godt nå også.